innhold
Mål for bokbuss-prosjektet i 1993
innhold
Gjennomføring av prosjektet
Bokbussen har kjørt i disse kommunene: Gausdal, Gjøvik, Etnedal, Lillehammer, Nord- Aurdal, Ringebu, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Østre Toten og Øystre Slidre.
Hvilke skoler som har deltatt har variert noe; noen kommuner har kommet til og andre har falt fra.
Skolene har fått besøk ca. hver fjerde uke.
Styringsgruppe og prosjektledelse
Styringsgruppa har bestått av ulike representanter fra:
Oppland fylkesbibliotek, politikerne, deltagende skoler og deltagende bibliotek (biblioteksjefer).
Pr idag er følgende medlemmer av styringsgruppa: Gunhild Aalstad og Grethe Borgen (Oppland fylkesbibliotek), Bjørn Overn (politiker), Solveig Solum (lærer, Søndre Land), Berit Strømshoved (biblioteksjef, Gausdal folkebibliotek) og
Eli S. Follerås (sekretær, Oppland Fylkesbibliotek)
innhold
Finansiering og ansvarsfordeling
Prosjektet ble finansiert ved en ansvarsdeling mellom Oppland fylkeskommune, Oppland fylkesbibliotek, Statens bibliotektilsyn og de deltagende kommuner.
Økonomi
Regnskapstallene varierer noe fra år til å, av ulike årsaker. Sjåføren var den første tiden ansatt via KAJA, og budsjettet økte naturlig nok når han ble ansatt i prosjektet.
Vi hadde også perioder hvor bussen ikke var i full drift, og dette ga også utslag på regnskapstallene.
For å si noe om kostnadene ved dette prosjektet kan vi bruke 1997-tallene som eksempel.
De totale kostnakene i 1997 var 584.702,- kr.
I dette ligger lønn til bibliotekar og sjåfør, annonsering/porto, drivstoff/vedlikehold, forsikring og avgifter.
De utgiftene fylkesbiblioteket har hatt ved at de øvrige ansatte har arbeidet med administrasjon, tilrettelegging og vikariering på bussen, samt utgifter til "kontorhold" er ikke med i regnskapet.
innhold
Personalet
Personalet på bussen består av bibliotekar og sjåfør.
Marit Hulleberg var bibliotekar og prosjektleder det første året (-95).
Hanne Gihlengen ble den neste bokbussbibliotekaren.
Hun sluttet høsten 1996, og Eli Sætre Follerås overtok fra 1.november -96.
Det har vært kortere perioder uten bibliotekar.
Personalet fra fylkesbiblioteket har vært vikar for bibliotekaren når det har vært behov for det.
Sjåfør har hovedsakelig vært Knut E. Johansen.
Det har vært helt nødvendig med to ansatte på bokbussen.
Sjåføren har også fungert som bibliotekassistent.
Han var alene i bussen mens bibliotekaren hadde bokprat inne i klasserommene.
I bussen tok sjåføren det tekniske utlånet/innleveringen, mens bibliotekaren veiledet elevene.
Dette fungerte bra.
Slik opplegget har vært i prosjektperioden, har det vist seg at bokbussen bør bemannes av to personer. Det har vært for kort tid på hvert stopp til at en person alene kunne veilede lånere og samtidig foreta utlånet. For barn og unge spesielt er det viktig at det er en person der som kan finne bøkene de spør etter, og som kan svare på spørsmålene de har. Det er ofte en svært hektisk situasjon på utlånsstoppene, og med en person alene blir det vanskelig å få gjort jobben tilfredsstillende.
innhold
Bokstammen
Bokbussen har plass til ca.1500 bøker; fordelt på bildebøker, barnebøker, ungdomsbøker, lydbøker, fagbøker og tegneserier.
I kjelleren i Gjøvik rådhus har bokbussen sitt magasin, der vi hentet nye bøker og byttet ut gamle, slik at vi alltid hadde et variert tilbud til elevene.
innhold
Bussen
Bilen, av merket Iveco, veier ca. 4,2 tonn.
Den kan kjøres av personer med førerkort opp til 7,5 tonn.
Den har plass til ca. 10-12 skoleelever om gangen.
Hyllene er ikke fastmonterte i veggen, men kan flyttes og tas ut etter behov.
Dette gjør innredningen fleksibel, og gir bussen flere bruksmuligheter.
I tillegg finnes løse hyller som kan brukes inne i hyllene, noe som gjør det enklere å skifte ut bøkene.
Vi har skap bakerst i bussen og ved førerhuset, som fungerer som "nærmagasin".
Dette var viktig for å kunne rydde unna innleverte bøker som vi ikke rakk å plukke kort på før neste stopp.
Bussens innreding er blitt endret etter de erfaringene vi gjorde ved det første bokbussprosjektet i 1993.
Kunstneren Finn Lande Andersen fra Lillehammer har laget dekorasjonene utvendig på bussen, og bussen vekker stor oppsikt langs veiene i Oppland.
innhold
Informasjon
Fylkesbiblioteket ga jevnlig ut et informasjonsskriv ("Bokbussinfo") om bokbussens drift, som ble sendt ut til deltakende skoler og kommuner.
innhold
Evaluering
Bokstøtten
I høst fikk bokbussen den nyinnstiftede prisen "årets bokstøtte".
Prisen deles ut av Norsk bibliotekforening, avdeling Oppland.
Den skal deles ut årlig i forbindelse med årsmøtet, "til en person, organisasjon eller tiltak som på en positiv måte har gjort biblioteket synlig i Oppland".
Dette ser vi på som en svært positiv evaluering fra våre brukere.
Leserundersøkelse
Like før jul i 1994 sendte fylkesbiblioteket ut et spørreskjema om lesevaner til 5. klassingene ved en rekke skoler som skulle få besøk av bokbussen.
En tilsvarende undersøkelse ble også foretatt i 5. og 6 klasse våren -96.
Hensikten var å se om lån fra bokbussen har noen innvirkning på barns lesevaner.
Undersøkelsen viste at elevene mente de leste ofte bøker, hovedvekten svarte to til tre bøker i måneden.
Dette svarte de på begge undersøkelsene, altså både i -94 og i -96.
På spørsmål om hvordan de får tak i bøkene, svarte de fleste bibliotek (også bokbuss), deretter bokklubber.
Undersøkelsen viser at nesten alle elevene har lånt bøker på bokbussen, og de aller fleste fant bøker de likte å lese der.
I følge svarene ga venner de beste rådene om gode bøker, med bokbussbibliotekaren på andre plass og deretter folkebibliotekaren.
Elevene likte å lese spenningsbøker, dyrebøker, bøker med humor, kjærlighet og faktabøker om idrett.
Ut fra dette kan vi trekke den konklusjon at elevene leser mye, de er nesten umettelige på enkelte genrer og de setter pris på råd og tips om lesestoffet.
Brukerundersøkelse
Ved prosjektets slutt høsten -97 ble det foretatt en brukerundersøkelse.
Alle deltagende skoler fikk tilsendt et skjema med spørsmål.
24 av 29 skoler svarte.
Skjemaet i sin helhet med oppsummerte resultater er vedlegg til denne rapporten.
Undersøkelsen var delt inn i fem avsnitt: biblioteket ved skolen, generelt inntrykk av bokbussbesøket, elevenes interesse for litteratur og lesning og veiledningen i bokbussen.
Biblioteket ved skolen:
5 skoler svarte at ressursene til skolebiblioteket var blitt mindre etter at bokbussen begynte å komme.
Vi kan selvføgelig ikke ut fra dette si om bokbussen har blitt en "sovepute " for disse skolene, eller om nedgangen uansett ville ha kommet.
Generelt inntrykk av bokbussbesøket:
Det generelle inntrykket av bokbussbesøket var svært bra.
21 syntes planleggingen var god, mens 2 ønsket seg bedre planlegging.
20 syntes at tilbudet av bøker var godt, to syntes det var middels.
Et spørsmål gikk ut på hvor godt bokbusstilbudet var for de ulike klassetrinn.
Alle svarte her at det fungerte godt på alle klassetrinn, bortsett fra en skole som ønsket flere tegneserier og faktabøker til 6 og 7 klasse.
Elevenes interesse for litteratur og lesning:
De fleste mente at elevenes interesse for litteraur og lesning hadde økt i perioden, mens det var delte oppfatninger når det gjaldt om skolebiblioteket hadde hatt noen økt etterspørsel.
Alle hadde heller ikke svart på disse spørsmålene.
Alle svarte imidlertid på spørsmålet om bokprat er et positivt innslag, og alle svarte ja.
Det kom svært mange positive kommentarer til bokpraten, og flere ønsket mer av dette.
Her har vi undersøkelsens mest entydige signal: skolene ønsker så mye bokprat som mulig!
Veiledning i bokbussen:
Når det gjaldt spørsmålene om veiledning i bokbussen var de fleste som svarte fornøyde med tilbudet.
Kommentarene ga også dette signalet.
Noen kommentarer gikk imidlertid på at de minste kan trenge mer hjelp, og mer bevisstgjøring rundt sine valg.
15 mente at veiledningen hadde positiv effekt på elevenes lyst til å lese, mens én mente at den ikke hadde det.
19 svarte at elevene fant bøker som passet til deres behov, mens to ikke syntes det.
Disse etterlyste flere fagbøker for de eldste.
Resultater fra statistikk
Totalutlån i 1996 var 21.537 bøker, i 1997 hadde det steget til 23.757.
Utlån pr. elev stabiliserte seg på 7-8 bøker i løpet av et semester.
innhold
Aktiviteter
Bokomtaler fra elevene
Fylkesbiblioteket har i forbindelse med bokbussen arrangert en konkurranse, der vi oppfordret elevene til å skrive bokanmeldelser.
Disse ble samlet under navnet "God Bok".
Det ble trukket ut vinnere, som fikk bokpremier.
Andre mindre konkurranser har vi også hatt, bl.a. en bokkonkurranse i forbindelse med barnebokuka i november-96.
Teaterturneer
Høsten 1996 leide fylkesbiblioteket skuespiller Gro Ann Uthaug med "Tema Teater".
Hun fulgte bussen i oktober, med to forestillinger. Den ene var rettet mot 1-3 klasse, og bestod av rim og regler.
Den andre var en Bjørnson-forestilling, som passet for 4-6.klasse.
Responsen på dette teaterprosjektet har vært god.
Gjøvik teater har vært med bussen noen turer i mai -97, med en dramatisering av en Elsa Beskow fortelling. Bokbussen besøkte da skoler som ellers ikke fikk besøk, og de fikk bare tilbud om dette ene stoppet.
I november -97 fulgte "Duo Lyriaka" bokbussen på en turné i Valdres. Duoen består av lærer/lyriker Petter Moen og lærer/musiker Øyvind Gravdal. Disse har samlet over 5000 barnedikt, og med utgangspunkt i disse har de sammen skapt en forestilling med musikk, lyrikk og en spennende fortelling. Denne forestillingen ble holdt på følgende skoler i Valdres: Midtre Hegge, Rogne, Leira, Skrautvål, Høre, Røn, Vang (med besøk av Øye) og Åsvang. I tillegg besøkte duoen Nord-Aurdal folkebibliotek på Fagernes. Forestillingen ble svært godt mottatt.
Disse teaterturneene har vist oss at bokbussdrift gir mange muligheter til å drive aktiv kulturformidling.
Foruten teater kan f.eks. musikere, forfattere og billedkunstnere følge bussen.
Utstillinger
Bussen har vært brukt ved stands, messer og utstillinger, bl.a ved markeringen av kulturminneåret 1997.
Den har også selv blitt vist frem ved flere anledninger.
To ganger har den vært i Danmark.
Oppland fylkesbibliotek ble høsten -96 invitert til å vise frem bokbussen på en bokbusskonferanse i Randers.
Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad og sjåfør Knut Johansen dro til BUS96, som de eneste fra Norge og de eneste med "liten" buss.
Gunhild Aalstad holdt foredrag om våre erfaringer med bokbussen.
Høsten 1997 deltok bokbussen på den internasjonale bibliotekkonferansen IFLA (The International Federation of Library Association), som ble holdt i København.
I den forbindelse ble det også utarbeidet en internasjonal brosjyre med informasjon om bokbussen.
Litteraturformidlingen
Formidling av skjønnlitteratur har vært bokbussbibliotekarens hovedoppgave.
Formidlingen har bestått i veiledning i bussen og bokprat inne i klasserommene.
Veiledningen inne i bussen har bestått i å oppfordre elevene til å spørre etter bøker, finne frem de riktige bøkene, og å reservere utlånte bøker. Bibliotekaren har også forsøkt å henvise til det lokale folkebiblioteket dersom eleven har etterspurt en spesiell bok. På denne måten blir eleven minnet på at det går an å låne bøker der.
Formålet ved bokpratene er å gi elevene en mulighet til å orientere seg i flommen av bøker, inspirere dem til å ta fatt på bøkene og fortelle om bøkenes underholdningsverdi så vel som kunnskapskilde. Bibliotekaren har tatt med seg et utvalg bøker (5-10) inn i klasserommet, lest litt fra noen av dem og fortalt om de øvrige. Bøkene som ble omtalt i bokpraten ble som regel utlånt umiddelbart etter bokpraten, og var ofte reservert i lang tid etterpå. Tilbakemeldingen på denne formidlingen har vært svært positiv, og mange har ønsket seg mer bokprat. Hver skole har fått tilbud om bokprat ca. 4-7 ganger i året.
innhold
Utlånet
Tallene på statistikken er ikke helt sammenlignbare, fordi antall skoler og stoppesteder ikke har vært konstante.
Noe kan vi allikevel trekke ut:
Det var svært høyt utlån det første året i prosjektet, hele 13.4 bøker utlånt i gjennomsnitt pr.elev.
Senere har utlånet stabilisert seg på mellom 7 og 8 bøker pr. elev.
Det laveste utlånet var i våren -96, da det lå på 5.4 bøker pr.elev.
Utlånet tok seg opp igjen høsten -96 og våren -97.
De mest populære bøkene har vært konstant utlånt. Dette gjelder bøker om dyr, spesielt hunder, hester og katter. Andre hyppig utlånte bøker er spøkelsesbøker, skjønnlitterære hestebøker, fotballbøker (fag og skjønn), bøker om kjærlighet, spenningsbøker, tegneserier og lydbøker.
innhold
Konklusjon
Arbeidet i bussen
Utlånet foregikk med kort og lommer.
Vi skrev elevens navn på kortet, og oppbevarte det i en alfabetisk ordnet "kortstokk", en for hver skole.
Vi hadde ingen katalog i bussen.
Veiledningen var derfor avhengig av bibliotekarens bokkunskaper, bare hjulpet av boklister.
Dette har fungert tilfredsstillende, fordi bussen er såpass liten.
At bussen ikke har hatt automatisert utlån, har vært et av de største praktiske problemene og et irritasjonsmoment.
Det har ført til svært mye unødvendig arbeid; et arbeid som har vært kjedelig, tidkrevende og tungvint.
Alt har foregått manuelt: utlån, reservering, innlevering og purring av utlånte bøker har vært store arbeidsoppgaver som har opptatt tid som kunne ha vært brukt til andre og viktigere ting.
Installasjon av en bærbar pc med utlåns- og innleveringsfunksjoner er ønskelig ved videre drift.
innhold
Kontakt med skolene
Det kunne vært bedre innleveringsrutiner ved enkelte skoler.
Vi har hatt litt dårlig sirkulasjon av de mest populære bøkene.
På de skolene der innleveringen var organisert via bokkasser fungerte innleveringen best.
Noe svinn har vi hatt, men ikke utover det som er normalt.
Vi har ikke krevet erstatning.
Stort sett er elevene flinke til å respektere bøkene som "felles eiendom".
Det har av og til vært litt vanskelig å få informasjonen frem til de rette personer. Årsaken til dette må finnes på den enkelte skole. Vi har imidlertid hatt kontaktpersoner ved de fleste skoler, og disse har vært til stor hjelp når det gjelder å avtale bokprat o.l. Oppland fylke er et fylke med lange avstander. Barn og unge har lang vei til de fleste tilbud, også til biblioteket. Bokbussen dekker manges behov, men én buss kan ikke nå alle.
Et av målene til bokbussen var å styrke samarbeidet mellom folke- og skolebibliotekene i kommunene. Dette kunne ha fungert bedre dersom personalet hadde hatt bedre tid til å ivareta oppgaven. Som nevnt i kapittel «brukerundersøkelse» svarer skolene delt på spørsmålet om ettersørselen på skolebibliotekene går opp eller ned. Av de som svarer sier halvparten at den har gått opp, og den andre halvparten det motsatte.
innhold
Generelt
Bokbussen fikk god mottagelse av både elever og lærere.
Arbeidsdelingen mellom bibliotekar/sjåfør fungerer godt i utlånssammenheng.
Vi har sett at bokbussen er godt egnet til å drive litteratur- og kulturfomidling. Bokprat i sammenheng med bokbussdrift fungerer godt, og vi har hatt et fruktbart samarbeid med skolene rundt om i fylket. Elevene låner mange bøker, de er blitt vant til å spørre en bibliotekar etter spesielle bøker. Sannsynligvis er flere elever blitt mer fortrolige med bøkenes muligheter og gleder, fordi vi traff dem på deres "hjemmebane", i deres eget trygge miljø. Uten bokbussen hadde flere elever sjeldnere kommet seg til et bibliotek, og de hadde lest mindre og fått mindre lesetrening. Elevene har gitt umiddelbar positiv respons til personalet på bokbussen.
De målene vi satte oss har vi i stor grad nådd, spesielt med tanke på det å gjøre litteratur og annen kultur tilgjengelig for barn og unge der de befinner seg. Vi har fått prøvet ut modeller for videre drift, og innarbeidet praktiske rutiner. Vi kan til slutt trekke den konklusjon at det er et stort behov for bokbussdrift i Oppland fylke, kanskje spesielt for barn og unge, en gruppe som ikke er så mobile.
![[FORRIGE]](bilder/l_pil.gif){kind=small}
Bokbussen