Forfatternett Oppland
 



 
Bjørnstjerne Bjørnson
Født: 08.12.1832
Død: 26.04.1910
Yrke: Forfatter
Bosted: Aulestad

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble født i Kvikne i 1832. Han var prestesønn av bondeslekt og flyttet som  5-åring til  Nesset i Romsdalen. Bjørnson var tidlig samfunnsorientert, og bare 16 år gammel  
ga han ut sin første artikkel: Frihedens tale til Moldenserne. Som 18-åring flytta han til hovedstaden 
for å studere ved Heltbergs studentfabrikk, her gikk han samtidig med Henrik Ibsen, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje. Etter Heltberg begynte han å studere, men det var dikte han ville. Han var glødende  opptatt av fedrelandet, av folket og norsk natur, og han ville ha slutt på den svenske og danske  innflytelsen i Norge. Hans første store tale var 17. mai-talen i 1859. Det er Bjørnson, som i samarbeid med sin fetter Rikard Nordraak,  har skrevet fedrelandssangen vår: «Ja, vi elsker».

Bjørnson var ivrig engasjert i politikk, religion, litteratur og teater,
og han var alltid på plass der noe skjedde:

"Å være der det nettopp gjaldt,
det var meg nesten mer enn alt
som ved min penn ble festet."

Bjørnstjerne Bjørnsons nasjonalromantiske bondefortellinger skaffet ham mange lesere. I "Synnøve Solbakken" (1857) møter vi den fagre Synnøve, plassert i vakker, norsk natur, og Thorbjørn fra Granlien, gutten som stadig kommer opp i konflikter, både hjemme og med  folk i bygda. Kjærlighetshistorien om disse to vakte begeistring, men også mye harme i samtiden, og ble beskrevet som «en rå virkelighetsskildring med rått pøbelspråk». Andre bondefortellinger er" Arne"(1859) og "En glad gutt"(1860).

Bjørnson skrev også historiske dikt, for eksempel «Olav Trygvason». Og han skrev mange store dramaer. De første var historiske skuespill: "Kong Sverre"(1861), "Sigurd Slembe"(1862), "Sigurd Jorsalfar"(1872) og "Maria Stuart i Skottland"(1864). Parallelt med dramadiktningen og fortellingene skrev han også lyrikk. Som lyriker var Bjørnson like allsidig som han var som prosadikter og dramatiker. Han skrev kjærlighetsdikt, naturstemninger, minne- og hyllingsdikt og av og til også rene kampskrift.
Aulestad i Gausdal  Aulestad

© Maihaugen, De    Sandvigske Samlinger
Samfunnskritikeren Bjørnson kom til uttrykk i hans samtidsdramatikk."En fallitt" og "Redaktøren", begge fra 1875, vakte stor oppsikt. "En fallitt" som tar for seg forretningsmoral, ble en stor suksess også i utlandet. I senere stykker, som "Leonora"(1879) og "En hanske"(1883) skulle han ta opp blant annet ekteskapsspørsmålet. Han satte etter hvert spørsmål ved religiøse verdier, og sluttet seg en tid til Gundtvigs ideer. Viktige stykker fra denne tiden er "Over ævne 1"(1883) og "Over ævne 2"(1895).

Foruten å være en stor forfatter var Bjørnson også teatersjef,  i Bergen fra  1857-58 og i Kristiania i periodene 1865-67 og 1870-71. I 1875 flyttet han og kona Karoline til gården Aulestad i Gausdal, men han tilbrakte mye tid utenlands, spesielt i Roma, Tyrol og Paris. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1903. Han var mye syk de siste årene av sitt liv, og 26. april 1910 døde han i Paris. Han ligger begravet på Vår Frelsers gravlund.



(Kilde: Verdens største forfattere)

Finn bøker av Bjørnstjerne Bjørnson ved Bibliotekene i Oppland
 

Lenker:                                     

Aulestad - forfatterens hjem i Gausdal
 Bjørnsonfestivalen
 Nobelprisen - internasjonale sider (engelsk)
 
                                                                                         
 
Forfatternett Oppland er laget av Oppland fylkesbibliotek i nært samarbeid med Oppland forfatterlag og de enkelte forfatterne.
Forfatternett Oppland vedlikeholdes av Oppland fylkesbibliotek.