Engebret Hougen

Engebret Hougen var en norsk skolemann, forfatter og forteller. Han skrev sine dikt på nordgudbrandsdaldialekt, bl.a. «Avskje mæ Høvringen» («Sjå sole på Anaripigg»), som kom med i Landstads Norske folkeviser(1853). I 1855 kom samlinga Sæterliv. En cyclus sange i Vaagemaal. Han var klokker og bestyrer av folkeskolen i Tønsberg fra 1859 til sin død. Hougen var også medlem av Kommisjonen av 1871 for Ny lov om byfolkeskolen.

Alt fra unge år var Engebret Hougen kjent for å ha godt miinne og et utpreget fortellertalent for sagn, eventyr o.a. tradisjonsstoff. Som femtenåring ble han sendt på til skyssikftet Laurgaard, hvor Peter Christen Asbjørnsen satt mismodig over dårlig utbytte av innsamlingsreisen i Gudbrandsdal i 1842. Hougen fortalte sammenhengende for Asbjørnsen i to dager. Han kom da til å bidra med en lang rekke sagn og eventyr som seinere kom på trykk i Asbjørnsens og Moes samlinger. Det var han som foertalte Asbjørnsen og Moe om Per Gynt og Bøygen og Vallabudiene, som står i Asbjørnsens "En rensdyrjakt ved Rondene", og som Henrik Ibseb seinere brukte i Peer Gynt. Til Peer Gynt-sagnene la han også inn Kjetten paa Dovre, noe Asbjørnsen umiddelbart avslørte, men forsto å dra nytte av. Hougen fortalte også Asbjørnsen eventyrene om "Mestertyven" og "Veslefrikk med fela".

(kilde:wikipedia)