Unni Wenche Lindberg

Jeg har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn og ungdom, men de fortrengte minnene kom ikke fram før i godt voksen alder. Overgrepene har satt sine spor i kropp og sinn. Etter knapt 20 år som avdelingsleder og styrer i barnehager ble jeg uførepensjonert. I møte med hjelpeapparatet har jeg til tider møtt stor uvitenhet. - Hvor mye har de ulike faggruppene lært om hva seksuelle overgrep kan føre til? Hvordan har de blitt satt i stand til å skjønne noe om senvirkninger og reaksjoner fra overgrepsutsatte?
Da jeg sjøl tok utdanning tidlig på 70-tallet fantes ikke emnet verken på pensumliste eller timeplan. Først da jeg kom ut som førskolelærer, oppdaget jeg at ondet eksisterte.
Hvor mye har dagens studenter lært om emnet?
Seksuelle overgrep har lenge vært et tabuområde, og mange barn som kunne blitt fanget opp og fått hjelp på et tidlig tidspunkt, har blitt oversett.

På Støttesenteret mot incest, Oslo, har jeg møtt mange kvinner med ulike historier. Senvirkningene er imidlertid ofte de samme. Jeg har møtt fortvilte mødre som kjemper for sine barn som er eller har vært i et overgrepsforhold.
Vi sitter med mange felles erfaringer i forhold til hjelpeapparat og trygdesystem. Mange opplever liten forståelse. Mange opplever å falle mellom to stoler. I tillegg til å bære vonde opplevelser og ettervirkninger, må mange kjempe en kamp i det offentlige system for å få den hjelpen de trenger uten å bli ruinert.
Jeg vet hva det koster, og hva det fortsatt koster. Derfor ville jeg skrive en bok som forteller noe om dette for lek og lærd.
Under terapiprosessen brukte jeg skriving som en metode for å bearbeide opplevelser, og få tak i nedfrossede følelser. Utdrag fra notatene er brukt som materiale til boka.

Jeg kom tidlig i kontakt med Støttesenter mot Incest, Oslo. Der møtte jeg en kvinne som brukte tegning og maling som bearbeidingsmetode. Sammen begynte vi å planlegge en bok. Illustratøren fikk inspirasjon til bilder ut fra mine tekster, ogg vi har jobbet nært sammen for et ferdig produkt.
Forebygging av nye overgrep mot barn er drivkraften for min skriving.
Samtidig er jeg opptatt av at menn og kvinner som sliter med senvirkninger skal få adekvat hjelp og økonomisk kompensasjon.