Sigrid Undset

Som 16-åring måtte hun ut og tjene til livets opphold. Sigrid jobbet som kontordame i 10 år og hun skrev ved siden av kontorjobben. Tre år etter debutromanen "Fru Marta Oulie" kom ut i 1907, kunne hun endelig bli forfatter på heltid. Hun fikk stipend og reiste til Italia. I Roma levde hun i kunstnermiljø, og 27 år gammel traff hun maleren Anders Svarstad, som hun senere giftet seg med. Opplevelsene i Roma dannet grunnlaget for kjærlighetsromanen "Jenny" (1911), som ble hennes definitive gjennombrudd.
 

I 1919 mistet de leiekontrakten på huset sitt, og Svarstad kjøpte seg hus på Kampen. Sigrid tok barna med seg og reiste til Bjerkebæk i Lillehammer. 

En religiøs krise opptok etter hvert Sigrid Undset, og i 1924 konverterte hun til katolisismen og  ble medlem av Dominikanernes 3.orden og tok navnet søster Olivia. 

I 1928 fikk Sigrid Undset Nobelprisen i litteratur for romanen "Kristin Lavransdatter". Halvparten av pengene ga hun til et legat for familier med åndssvake barn og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond.

Da krigen kom, flyktet hun til USA, der hun under hele krigen var aktiv i sin agitasjon mot nazismen, og hvor hun talte og skrev om et fritt Norge. I 1947 fikk hun, som første kvinne, Storkorset av St. Olavs orden. Sigrid Undset døde 10.juni 1949.

(Kilde: Verdens største forfattere)